REGLER I SNOOKER

Snooker kan spilles av to eller flere spillere, enten individuelt eller på lag. Spillet kan oppsummeres som følger:

Hver spiller bruker den samme hvite køballen, og det er tjueen objektballer - femten røde som hver er verd 1 poeng, og seks fargede: gul verd 2 poeng, grønn verd 3 poeng, brun verd 4 poeng, blå verd 5 poeng, rosa verd 6 poeng og sort verd 7 poeng.

Poenggivende støt i en spillers tur blir gjort ved å senke røde og fargede baller annenhver gang inntil alle de røde er fjernet fra bordet, og deretter senkes de fargede i stigende verdirekkefølge.

Poeng for poenggivende støt legges til poengsummen som spilleren ved bordet allerede har.

Straffepoeng fra feil og misser legges til motspillerens pongsum. [Forskjell fra proffreglene] 

En taktikk som kan benyttes gjennom hele partiet, er å forsøke å legge køballen bak en ikke-spillbar ball slik at motspilleren blir liggende i snooker. Hvis en spiller (eller lag) ligger flere poeng bak i total poengsum enn det er mulig å få utfra de ballene som er igjen på bordet, blir det svært viktig å sette motspilleren i snooker slik at man kan håpe å få poeng ved at motspilleren gjør feil.

Vinneren av et parti er den spilleren (eller laget)

(i)  som oppnår den høyeste poengsummen,

(ii)  hvor motstanderen gir opp partiet, eller

(iii)  som får partiet tildømt som forklart i kapittel 3 regel 14 (c) eller kapittel 4 regel 2.

Vinneren av et sett er den spilleren (eller laget)

(i)  som vinner de fleste, eller de nødvendige antall parti,

(ii)  som får den høyeste sammenlagte poengsummen hvis dette er relevant, eller

(iii)  som får settet tildømt som forklart i kapittel 4 regel 2.

Vinneren a kampen er den spilleren (eller laget) som vinner flest sett, eller får den høyeste sammenlagte poengsummen hvis dette er relevant.

Ved starten av hvert parti er køballen i hånd, og objektballene er plassert på bordet som følger:

(i)  de røde ballene er satt tett sammen som en likesidet trekant, med spissen av trekanten midt på den tenkte langsgående midtlinjen av bordet, ovenfor og så nærme den rosa kula som mulig uten å berøre den, og grunnlinjen til trekanten skal vende mot og være parallell med det øvre kortvantet.

(ii)  den gule kula plasseres på det høyre hjørnet av "D-en" (gul prikk)

(iii)  den grønne kula plasseres på det venstre hjørnet av "D-en" (grønn prikk)

(iv)  den brune kula plasseres på midten av baulk-linja (brun prikk)

(v)  den blå kula plasseres på senter-prikken (blå prikk)

(vi)  den rosa kula plasseres på pyramide-prikken (rosa prikk)

(vii)  den sorte kula plasseres på prikken (den sorte prikken)

Etter at et parti har startet, kan en ball i spill bare rengjøres av dommeren etter en rimelig forespørsel av spilleren ved bordet og

(i)  ballposisjonen, hvis ballen ikke ligger på en prikk, skal markeres med en egnet markør før ballen fjernes for rengjøring

(ii)  markøren som ligger på bordet for å markere posisjonen til en ball som blir rengjort skal behandles som, og ha samme verdi som denne ballen, inntil ballen er rengjort og lagt tilbake. Hvis noen annen spiller enn spilleren ved bordet skulle berøre eller forskyve markøren, skal denne straffes som om det var spilleren ved bordet, uten at dette har noen innvirkning på spillerekkefølgen. Dommeren skal om nødvendig legge tilbake markøren eller ballen som ble rengjort på det stedet denne mener er korrekt, selv om den ble plukket opp.

Spillerne skal bestemme rekkefølgen de skal spille i ved loddtrekning, eller bli enige på annen måte.

Den bestemte spillerekkefølgen må forbli uendret gjennom partiet, unntagen når en spiller ved bordet blir bedt av neste spiller om å spille igjen etter en feil.

Spilleren (eller laget) som støter først, må veksle for hvert parti gjennom et sett.

Den første spilleren spiller fra ball i hånd, og partiet påbegynnes når køballen har blitt plassert på bordet og vært i kontakt med tuppen av køen, enten

(i)  når et støt er gjort, eller

(ii)  køballen adresseres

For at et støt skal være godkjent, må ingen av regelbruddene beskrevet under i regel 12 (Straff) ha inntruffet.

Inntil alle de røde ballene er fjernet fra bordet, er det i det første støtet i hver spillers tur, de røde ballene eller friball nominert som rød som er de spillbare ballene, og hver røde og en eventuell friball som senkes i samme støt gir poeng.

(i)  Hvis rød ball, eller friball nominert som rød, senkes, skal den samme spilleren støte igjen, og den neste spillbare ballen er en farget ball etter eget ønske. Hvis denne senkes, gir den poengene den er verd og plasseres tilbake på sin vanlige plass på bordet.

(ii)  Serien fortsetter ved å senke røde og fargede baller annenhver gang inntil alle de røde ballene er fjernet fra bordet, og når så er inntruffet, en etterfølgende farget ball har blitt spilt på etter at den siste røde er senket.

(iii)  De fargede ballene blir deretter spillbare baller i stigende poengrekkefølge slik som forklart i kapittel 3 regel 1 (a), og når de senkes forblir de borte fra bordet, bortsett fra i de tilfellene som beskrevet i regel 4 under, og spilleren ved bordet fortsetter med den neste spillbare fargede ballen.

Røde baller blir ikke plassert på bordet igjen når de senkes eller havner utenfor bordet, selv om en spiller skulle dra fordel av en feil. Unntak fra denne regelen er forklart i kapittel 3 regel 2 (b)(ii), 9, 14 (f), 14 (h) og 15.

Hvis spilleren ved bordet mislykkes i å senke en ball eller gjør en feil, avsluttes denne spillerens tur, og den neste spilleren spiller fra posisjonen hvor køballen er blitt liggende, eller fra ball i hånd hvis køballen ble fjernet fra bordflaten.

Når bare sort ball er tilbake, vil den første senkningen eller feilen som oppstår avslutter partiet, bortsett fra hvis begge av følgende vilkår er oppfylte:

(i)  poengsummene er like, og

(ii)  det ikke regnes sammenlagte totalpoeng for sett eller kamp

Hvis begge vilkårene i (a) over er oppfylt, skal

(i)  den sorte ballen plasseres på prikken sin

(ii)  spillerne trekke lodd om hvem som skal velge hvem som skal spille først

(iii)  den neste spilleren spille fra ball i hånd, og

(iv)  den neste senkningen eller feilen avslutte partiet.

Når det regnes sammenlagte totalpoeng for sett eller kamp, og den sammenlagte totalpoengsummen er lik etter at det siste partiet er avsluttet, skal spillerne følge den prosedyren for å sette den svarte ballen tilbake på prikken sin som forklart i (b) over.

(i)  Når en serie er avsluttet av en spiller, og bare de fargede ballene og køballen (hvis den ikke er ball i hånd) er igjen på bordet, og hvis fire (4) eller flere snookere trengs for å vinne partiet, vil dommeren tilkjenne partiet mot den spilleren som trenger snookerne. [Forskjell fra proffreglene] 

(ii)  Denne regelen gjelder ikke hvis det spilles i det siste partiet, og det står likt i antall vunnede partier. [Forskjell fra proffreglene] 

For å spille fra ball i hånd, må køballen støtes fra en posisjon på eller innenfor strekene til "D-en", men den kan støtes i hvilken som helt retning.

Dommeren vil si om køballen er rett plassert (altså at den ikke er utenfor strekene til "D-en") hvis det blir spurt om det.

Hvis køtuppen skulle berøre køballen når den settes på plass, og dommeren godtar at det ikke var et støtforsøk av spilleren ved bordet, er køballen ikke i spill.

To baller, bortsett fra to røde baller eller en friball og en spillbar ball, må ikke treffes samtidig ved det første treffet av køballen.

Alle fargede baller som senkes eller tvinges av bordet skal settes tilbake på prikk før det neste støtet utføres, bortsett fra ved sluttsenkningene som forklart i kapittel 3 regel 3 (f).

En spiller er ikke ansvarlig for noe mistak begått av dommeren, hvis denne feiler i å plassere en ball korrekt.

Hvis en av de fargede ballene som senkes i stigende rekkefølge i sluttfasen av partiet slik som forklart i kapittel 3 regel 3 (f) (iii), feilaktig blir plassert på prikk etter at den er senket, skal den fjernes fra bordet uten straff når feilen oppdages, og spillet skal fortsette.

Hvis et støt er utført med én eller flere ukorrekt plasserte baller på bordet, vil de bli ansett for å være korrekt plasserte for påfølgende støt. Alle fargede baller som feilaktig mangler på bordet, vil bli plassert på prikk:

(i)  uten straff ved oppdagelsen av feilen hvis den ble begått tidligere,

(ii)  med straff hvis spilleren ved bordet støter før dommeren har rukket å plassere ballen på prikk.

Hvis en farget ball skal plasseres på prikk, og dens egen prikk er opptatt, skal den plasseres på prikken som tilhører den fargede ballen med høyest verdi som ikke allerede er opptatt.

Hvis det er mer enn én farget ball som skal plasseres på prikk, og deres tilhørende prikker er opptatt, skal ballen med høyest verdi plasseres først.

Hvis alle prikkene er opptatt, skal den fargede ballen plasseres så nær sin egen prikk som mulig, mellom prikken og det nærmeste punktet på det øvre kortvantet.

For rosa og sort ball, når alle prikkene er opptatt, og det ikke er noen ledig plass mellom deres tilhørende prikker og det nærmeste punktet på hovedvantet, skal ballen plasseres så nær sin egen prikk som mulig, og mellom denne og det nedre kortvantet, langs den tenkte langsgående midtlinjen.

En farget ball som plasseres på prikk skal ikke berøre noen annen ball.

For at en farget ball skal være plassert korrekt på prikk, må den plasseres for hånd på den plassen som angitt av disse reglene.

Hvis køballen blir liggende i berøring med én eller flere andre baller som er eller kan nomineres som spillbare baller, skal dommeren uttale "touch" eller "pre", og indikere hvilke baller som køballen berører.

Når touch/pre er uttalt av dommeren, må spilleren ved bordet støte køballen bort fra ballene som berøres, uten at de rører på seg, ellers er det en føring (push-støt).

Under forutsetning av at spilleren ved bordet ikke forårsaker at objektballen beveger seg, skal det ikke tildeles noen straff hvis:

(i)  ballen er spillbar,

(ii)  ballen kan nomineres som spillbar, og spilleren ved bordet nominerer den, eller

(iii)  ballen kan nomineres som spillbar, men spilleren ved bordet nominerer, og treffer først, en annen ball som kan nomineres som spillbar.

Hvis køballen blir liggende i berøring, eller nesten i berøring, til en ball som ikke er spillbar, skal dommeren svare på om den er i berøring hvis det spørres om det. Spilleren ved bordet må spille vekk fra denne ballen uten å forstyrre den som over, men må treffe en spillbar ball som sitt første treff.

Når en køball berører både en ball som er spillbar og en ball som ikke er spillbar, skal dommeren bare indikere at det er den spillbare ballen som er i berøring. Hvis spilleren ved bordet spør dommeren om køballen også berører ballen som ikke er spillbar, skal dommeren svare på dette.

Hvis dommeren godtar at en eventuell bevegelse av en berørende ball i støtøyeblikket ikke er forårsaket av spilleren ved bordet, vil det ikke dømmes noen feil.

Hvis en stilleliggende objektball, som dommeren mener ikke berører køballen, senere ligger i berøring med køballen før noe nytt støt er gjort, skal ballene plasseres tilbake slik som dommeren mener er korrekt.

Hvis en ball faller ned i et hull uten å være truffet av en annen ball, og uten å være innblandet i et pågående støt, skal den replasseres uten poeng. Eventuelle poeng i støtet forøvrig skal telle.

Hvis den ville ha blitt truffet av en ball involvert i støtet:

(i)  hvis ingen regelbrudd ble gjort, skal alle ballene replasseres, og det samme støtet, eller et annet støt om ønskelig, utføres om igjen av den samme spilleren ved bordet.

(ii)  hvis en feil ble gjort, vil spilleren ved bordet pådra seg straff som foreskrevet, alle ballene vil bli replassert, og den neste spilleren har de vanlige valgalternativene etter at en feil er begått.

Hvis en ball et øyeblikk balanserer på kanten av hullet og deretter faller i, skal den telle som senket og ikke bli replassert.

Hvis køballen ligger i snooker etter at en feil er begått, skal dommeren erklære friball (se kapittel 2, regel 16).

Hvis den neste spilleren beslutter å spille det neste støtet,

(i)  kan spilleren nominere hvilken som helst ball som spillbar, og

(ii)  enhver nominerte ball skal telle som, og ha samme poengsum som den spillbare ballen. Hvis den nominerte ballen senkes, skal den plasseres tilbake på prikk.

Det regnes som en feil hvis køballen:

(i)  feiler i å treffe den nominerte ballen først, eventuelt samtidig med den spillbare ballen, eller

(ii)  blir liggende i snooker bak den nominerte friballen i forhold til alle de røde ballene eller den spillbare ballen, unntatt hvis rosa og sort ball er de eneste objektballene igjen på bordet.

Hvis friballen senkes, settes den tilbake på prikk, og verdien som den spillbare ballen hadde blir gitt i poeng.

Hvis en spillbar ball senkes etter at køballen treffer den nominerte friballen først eller samtidig med en spillbar ball, vil den spillbare ballen gi poeng og forbli borte fra bordet.

Hvis både den nominerte ballen og en spillbar ball senkes, vil bare den spillbare ballen gi poeng, bortsett fra hvis det er en rød ball ettersom hver senkede spillbare røde ball gir poeng. Friballen plasseres tilbake på prikk, og den spillbare ballen forblir borte fra bordet.

Hvis spilleren som gjorde en feil blir bedt om å støte om igjen, gjelder ikke friball.

Hvis en feil blir begått, skal dommeren umiddelbart erklære feil.

Hvis spilleren ved bordet ikke har gjort noe støt enda, ender spillerens tur umiddelbart, og dommeren erklærer straffen.

Hvis et støt har blitt gjort, vil dommeren vente til støtet er fullført før straffen blir erklært.

Hvis en feil hverken dømmes av dommeren eller påpekes av en spiller som ikke er ved bordet før et nytt støt er gjort, gjelder ikke feilen.

Enhver farget ball som ikke er satt korrekt på prikk, skal forbli hvor den er, bortsett fra at den skal settes korrekt på prikk hvis den er borte fra bordet.

Alle poeng som er oppnådd i en serie før en feil er dømt vil beholdes, men spilleren ved bordet vil ikke få noen poeng for senkede baller i støtet hvor feilen ble begått.

Det neste støtet skal spilles fra stedet hvor køballen blir liggende i ro, eller fra ball i hånd hvis køballen havner utenfor bordet.

Hvis mer enn én feil blir begått i samme støt, skal den høyeste straffen idømmes.

Spilleren som forårsaket feilen

(i)  skal idømmes straff som beskrevet i regel 12 under, og

(ii)  må fortsette med å støte hvis den neste spilleren krever det.

Alle feil vil bli idømt en straff på fire poeng hvis ikke en høyere straff blir idømt som forklart i paragraf (a) til (d) under. Straffen er:

verdien av den spillbare ballen når

(i)  køballen treffes mer enn én gang med køen,

(ii)  det støtes uten at minst én fot berører gulvet,

(iii)  det spilles uten at det er ens tur,

(iv)  det spilles ukorrekt fra ball i hånd, inkludert åpningsstøtet,

(v)  køballen bommer på alle objektballene,

(vi)  køballen havner i et hull,

(vii)  køballen spilles i snooker bak en nominert friball,

(viii)  det spilles et hoppstøt,

(ix)  det spilles med en ikke-standard kø, eller

(x)  det konfereres med en medspiller i strid med kapittel 3 regel 17 (e).

verdien av den spillbare eller innblandede ballen, avhengig av hvilken som teller mest, når

(i)  det støtes uten at alle ballene er falt til ro,

(ii)  det støtes før dommeren er ferdig med å sette en farget ball tilbake på prikk,

(iii)  det senkes en ball som ikke er spillbar,

(iv)  køballen først treffer en ball som ikke er spillbar,

(v)  det gjøres en føring,

(vi)  en ball i spill, bortsett fra køballen, blir berørt med tuppen av køen når støtet utføres, eller

(vii)  en ball tvinges av bordet.

verdien av den spillbare ballen, eller den høyeste verdien av de to innblandede ballene, hvis køballen først treffer to baller samtidig som ikke er enten to røde baller eller en friball og en spillbar ball.

En straff på sju poeng blir idømt hvis spilleren ved bordet

(i)  bruker en ball som er fjernet fra bordet uansett formål,

(ii)  bruker en hvilken som helst gjenstand for å måle mellomrom eller distanser,

(iii)  støter mot to røde baller i etterfølgende støt, eventuelt en friball fulgt av en rød ball,

(iv)  bruker en hvilken som helst annen ball enn hvit som køball for et hvilket som helst støt etter at partiet er satt i gang,

(v)  ikke forteller hvilken ball som er nominert som spillbar ball hvis dommeren ber om det, eller

(vi)  begår en feil før en farget ball er nominert som den spillbare, etter at en rød ball eller en friball nominert som rød er senket.

Hvis en spiller har bedt en motspiller om å spille om igjen etter at en feil er begått, kan ikke dette trekkes tilbake. Spilleren som ble bedt om å spille om igjen etter en feil kan

ombestemme seg med hensyn til

(i)  hvilket støt som skal gjøres, og

(ii)  hvilken spillbare ball som det skal forsøkes å treffe

få poeng for alle baller som senkes på korrekt måte.

Spilleren ved bordet skal etter beste evne bestrebe seg på å treffe den spillbare ballen først. Hvis dette ikke skjer, og dommeren mener at denne regelen ikke er fulgt, skal det erklæres "feil og miss" bortsett fra hvis bare svart ball ligger tilbake på bordet, eller det er oppstått en situasjon hvor det er umulig å treffe den spillbare ballen. I det sistnevnte tilfellet må det antas at spilleren ved bordet prøver å treffe den spillbare ballen, gitt at det etter dommerens mening støtes direkte eller indirekte i retning av den spillbare ballen med tilstrekkelig styrke til at den spillbare ballen ville blitt truffet hvis det ikke hadde vært for ballen som ligger i veien.

Etter at feil og miss er blitt erklært, kan den neste spilleren be om at spilleren som gjorde feil skal spille om igjen slik ballene ble liggende, eller be om at spilleren som gjorde feil skal spille om igjen slik den originale posisjonen var før feilstøtet ble gjort. I sistnevnte tilfelle må den spillbare ballen være den samme som da feilstøtet ble gjort, det vil si:

(i)  en hvilken som helst rød ball hvis rød var den spillbare ballen,

(ii)  den fargede spillbare ballen hvis alle de røde ballene er fjernet fra bordet, eller

(iii)  en farget ball etter spilleren ved bordets valg hvis den spillbare ballen var en farget ball etter at en rød først hadde blitt senket.

Hvis spilleren ved bordet gjør et støt og mislykkes i å først treffe en spillbar ball når det er er fri bane langs en rett linje fra køballen til alle mulige treffpunkter til én eller annen spillbar ball, eller en ball som kan nomineres som spillbar, skal dommeren dømme feil og miss, bortsett fra hvis en av spillerne trengte å oppnå straffepoeng (én eller flere snookere) fra før støtet ble gjort, eller som resultat av støtet, og dommeren godtar at feilstøtet ikke ble gjort med vilje.

Etter at en miss er dømt som forklart i paragraf (b) over når det var fri bane langs en rett linje fra køballen til en spillbar ball, eller en ball som kunne ha vært nominert som spillbar, slik at den kunne vært truffet midt på (hvis det var en rød ball, skal det forstås som at en full diameter av én eller annen rød ball ikke dekkes av noen farget ball), vil:

(i)  et nytt mislykket forsøk på å først treffe en spillbar ball ved å støte fra den samme posisjonen medføre feil og miss uavhengig av poengstillingen, og

(ii)  hvis det blir krevd at det skal spilles om igjen enda en gang fra den samme posisjonen, skal spilleren som feilet gis en advarsel av dommeren om at en tredje feil vil medføre at motspilleren tildømmes partiet.

Hvis køballen er replassert med begrunnelse i denne regelen, når det er fri bane langs en rett rett linje fra køballen til alle mulige treffpunkter til én eller annen spillbar ball eller ball som kan nomineres som spillbar, og spilleren ved bordet gjør en feil på en hvilken som helst ball, inkludert køballen under klargjøring for å støte, vil det ikke bli erklært en miss hvis ikke støtet er foretatt. I dette tilfellet vil den tilhørende straffen bli pådømt, og

(i)  den neste spilleren kan velge å støte selv eller be den som gjorde feil om å støte fra slik som ballene ligger på bordet, eller

(ii)  den neste spilleren kan be dommeren om å replassere alle ballene som ble flyttet på til deres opprinnelige posisjon før feilen ble begått, og la den som gjorde feilen støte om igjen derfra, og

(iii)  hvis situasjonen over oppstår i forbindelse med en sekvens av støt som er bedømte som miss, så skal eventuell advarsel om at motstanderen kan bli idømt partiet fremdeles gjelde.

Dommeren kan forøvrig idømme miss etter skjønn.

Etter en miss og en anmodning fra den neste spilleren om å replassere køballen, vil alle objektballer som beveget på seg forbli hvor de er bortsett fra hvis dommeren mener at spilleren som feilet vil eller kan oppnå en fordel som følge av dette. I sistnevnte tilfelle vil alle de forstyrrede ballene bli replassert etter dommerens tilfredsstillelse, og i begge tilfellene vil fargede baller som feilaktig ble spilt bort fra bordet bli satt på prikk eller replassert på egnet måte.

Når én eller flere baller replasseres etter en miss, skal både den som feilet og den neste spilleren konsulteres angående den korrekte posisjonen, hvoretter dommerens bestemmelse skal være endelig.

Under en slik konsultasjon, hvis en av spillerne berører noen av ballene i spill, skal spilleren straffes som om det var spilleren ved bordet, men uten at det har innvirkning på spillerekkefølgen. Den berørte ballen skal om nødvendig replasseres etter dommerens tilfredsstillelse, selv om den ble plukket opp fra bordet.

Den neste spilleren kan spørre om dommeren har tenkt å replassere andre baller enn køballen i tilfelle denne ønsker å be om at støtet skal bli spilt fra den opprinnelige posisjonen, og dommeren skal da opplyse om det.

Når feil og miss er idømt to ganger i rekkefølge når køballen ligger fullstendig i snooker, og spilleren som feilet er bedt om å spille om igjen fra den opprinnelige posisjonen, skal spilleren bli advart fra dommeren om at hvis det bli idømt feil og miss en tredje gang, vil den neste spilleren ha følgende valg: [Forskjell fra proffreglene] 

(i)  Be om at spilleren som feiler spiller fra hvor ballene er blir liggende i ro. [Forskjell fra proffreglene] 

(ii)  Spille selv fra hvor ballene blir liggende i ro. [Forskjell fra proffreglene] 

(iii)  Spille selv fra ball i hånd med alle ballene posisjonert der de blir liggende i ro. [Forskjell fra proffreglene] 

Når en feil og miss er idømt, må spilleren som feilet i hvert støt demonstrere at det virkelig blir gjort et godt forsøk på å treffe den spillbare ballen. Hvis dette ikke gjøres, skal dommeren benytte seg av enten kapittel 2 definisjon 20 eller kapittel 4 regel 2 eller kapittel 5 regel 1 (a) (i) (ii) (iii). [Forskjell fra proffreglene] 

Hvis en ball som ligger stille eller er i bevegelse blir forstyrret av noen andre enn spilleren ved bordet, skal den bli replassert av dommeren til den posisjonen dommeren bestemmer at ballen var, eller ville havnet, uten å idømme straff.

Denne regelen inkluderer tilfeller hvor en annen hendelse eller person, bortsett fra partneren til spilleren ved bordet, forårsaker at spilleren ved bordet flytter en ball.

Ingen spiller skal bli straffet for noen slags forstyrrelse av ballene forårsaket av dommeren.

Hvis dommeren mener at det har oppstått en posisjon av dødt spill, eller at denne nærmer seg, skal dommeren tilby spillerne å starte partiet på nytt. Hvis minst én av spillerne protesterer mot dette, skal dommeren tillate spillet å fortsette med forbehold om at situasjonen må endre seg innen en bestemt periode som dommeren bestemmer, vanligvis etter tre støt til hver side. Hvis situasjonen forblir omtrent uendret etter at den bestemte perioden er over, skal dommeren annullere alle poeng oppnådd i partiet, og alle ballene skal resettes til å starte et nytt parti, og

den samme spilleren skal igjen gjøre åpningsstøtet,

den samme spillerekkefølgen skal opprettholdes.

I et sett med firehands-snooker (to spillere på hvert lag) skal lagene starte annethvert parti, og spiller-rekkefølgen skal bestemmes ved starten av hvert parti, og når den er bestemt må den opprettholdes gjennom hele partiet. [Kommentar] 

Spillerne kan endre spiller-rekkefølgen ved starten av hvert nye parti.

Hvis en feil blir begått og en anmodning om å spille ballen om igjen blir gjort, må spilleren som gjorde feil spille om igjen, selv om det ikke er denne spillerens tur, og den opprinnelige spillerekkefølgen blir opprettholdt selv om det kan medføre at medspilleren til den spilleren som gjorde en feil mister sin tur.

Når et parti ender med uavgjort, benyttes kapittel 3 regel 4. Hvis det er nødvendig å resette sort ball på prikk, kan det paret som skal støte det første støtet velge hvilken spiller som skal støte først. Spillerekkefølgen fortsetter deretter som den var tidligere i partiet.

Medspillerne kan prate sammen under partiet, men ikke

(i)  mens en av dem er spilleren ved bordet og befinner seg ved bordet,

(ii)  fra etter at det første støtet til spilleren ved bordet er gjort, inntil serien (spillerens tur) er over.

Spilleren ved bordet er ansvarlig for både å plassere og fjerne alle hjelpemidler som spilleren benytter seg av ved bordet.

Spilleren ved bordet er ansvarlig for alle objekter, inkludert, men ikke avgrenset til, reker og køforlengere som spilleren bringer til bordet, enten de eies av spilleren eller er lånte (bortsett fra hvis de er lånte av dommeren), og vil bli straffet for enhver feil som blir gjort under benyttelse av hjelpemidlene.

Utstyr som normalt finnes ved bordet, og som er skaffet av en annen part inkludert dommeren, er ikke ansvaret til spilleren ved bordet. Hvis dette utstyret skulle vise seg å være defekt og derfor forårsake at spilleren ved bordet berører én eller flere baller, vil det ikke bli erklært noen feil. Dommeren vil, hvis nødvendig, replassere eventuelle baller i samsvar med regel 15 over, og hvis spilleren holder på med en serie, vil serien fortsette uten straff.

Gjennom disse reglene og definisjonene, skal ord som antyder det maskuline kjønn på lik måte gjelde det feminine kjønn. [Kommentar] 

Omstendigheter kan nødvendiggjøre justeringer i hvordan reglene blir anvendt for personer med fysiske funksjonshemminger. Spesielt, og som eksempel:

(i)  Kapittel 3 regel 12 (a) (ii) kan ikke anvendes for spillere i rullestol, og

(ii)  en spiller som spør dommeren, skal bli fortalt fargen til en ball hvis spilleren ikke klarer å skille mellom farger som for eksempel rød og grønn.

Hvis det ikke er noen dommer, slik som i en selskapelig kamp, vil motspilleren eller det andre laget betraktes som dommer for å opprettholde reglene.